Kunnskap, interesse og læring
På landsbasis mener omtrent halvparten av oss at vi kan omtrent det samme som gjennomsnittsnordmannen når det kommer til digital sikkerhet, mens en av fem mener de kan mindre enn gjennomsnittet. Nesten alle mener de vet hva digital sikkerhet er, og en større andel sier de mestrer grunnleggende sikkerhetstiltak enn tidligere år. Det er verdt å merke seg at det er en signifikant større andel unge mennesker som synes dette er vanskelige tiltak.
De aller fleste av oss oppgir at vi lærer om digital sikkerhet i en uformell setting, enten på egenhånd eller av venner og kolleger. Det er en svak økning i andelen nordmenn som sier de har fått organisert opplæring. Av de som mottar mest organisert opplæring skiller alderssegmentet 18 – 34 år seg ut, samtidig som de er den gruppen som utrykker at de får minst ut av denne opplæringen.
Bekymringer
Vi ser en økt bekymring fra tidligere år. Vi er fortsatt aller mest bekymret for at ulike firma skal samle inn for mye informasjon om oss, for å få virus på maskinen og for at andre skal utgi seg for å være oss. Siden forrige måling ser vi størst økning i bekymring for at noen skal misbruke vår bank- og kredittkortinformasjon på nettet, at noen skal forfalske vår identitet og at vi skal bli lurt til å gi fra oss sensitiv informasjon. Kvinner er generelt mer bekymret enn menn. Unge mennesker bekymrer seg mest for å bli trakassert.
Risikooppfattelse
7 av 10 nordmenn mener de utsetter seg for risiko når de bruker internett, en andel som har holdt seg stabil siden 2017. Vi anser fortsatt uvøren bruk av passord som det mest risikable vi kan gjøre, mens aktiviteter som å bruke sosiale medier og e-post seiler opp som mer risikable aktiviteter enn tidligere. Det er signifikant flere som forbinder det å bruke offentlige tjenester på nett som risikabelt enn i 2020.
Sikkerhetspraksis
Siden 2020 ser vi en økt skepsis som fører til at vi unngår enkelte tjenester, der nettsteder for privatkopiert innhold og nettbutikker kommer høyest opp på lista. 28,5% av oss tar sjanser vi vet er risikable på internett. Selv om vi vet at vi bør bruke totrinnspålogging for å sikre mot hacking og datainnbrudd, velger vi å ikke aktivere denne tjenesten. Selv om det er lett å tolke dette som et bevisst valg, uttrykker også vår kartlegging at mange har problemer med å aktivere denne sikkerhetstjenesten. Her iblant er det hele 20% av de mellom 18-34 som mener de i liten grad klarer å skru på totrinnspålogging der det er mulig. En av fire sjekker sjelden eller aldri om lenker og vedlegg de får tilsendt er trygge, noe som kan kobles til en lav risikooppfattelse, manglende digital kompetanse eller bevisst risikotakning.
Elektronisk ID
For første gang stiller vi spørsmål om holdninger til, og erfaringer med elektronisk ID (BankID). De aller fleste av oss vet at det er risikabelt å dele BankID, og rangerer det som det mest risikofylte du kan gjøre på nettet. Likevel velger 20% å låne bort sin BankID, og 30% bruker andres. Også her er det unge menn som dominerer. Det deles først og fremst i nære relasjoner, og først og fremst for å hjelpe noen med å gjennomføre en oppgave eller fordi man har en felles tjeneste som kun en av partene har tilgang til. 12,5% har opplevd at noen har misbrukt deres BankID, der det i flest tilfeller handler om misbruk av en person de har en nær relasjon til. Også her er det de unge som er signifikant mer utsatt enn eldre.
Svindel og sosial manipulering
For første gang stiller vi spørsmål om erfaringer med svindel på nett: 1,2 millioner nordmenn har opplevd å bli svindlet for penger på nettet, primært ved å betale for varer eller tjenester de aldri mottar. Det er signifikant flere menn som blir svindlet, og signifikant flere unge mennesker enn eldre. Det er også denne unge gruppen som oppgir at de har svakest kunnskap om svindel ved sosial manipulering, og som mener at banken ikke gjør nok for å beskytte dem mot svindel.