Når det kommer til digital sikkerhet, spiller vår oppfatning av risiko en sentral rolle. I hvor stor grad vi assosierer noe med høy eller lav risiko har stor påvirkning på vår sikkerhetspraksis. Vi har alle forskjellig utgangspunkt når det kommer til teknologisk interesse og digital kompetanse, og hvor vidt det å åpne et vedlegg, kjøpe en vare på nett eller dele personlig informasjon vurderes som risikofylt eller ikke – kan variere.
Det er nødvendig at vi alle opparbeider oss en forståelse av digital risiko og iverksetter forebyggende tiltak for å unngå unødvendige sikkerhetstrusler. Vi som enkeltpersoner og samfunnet som helhet må ta initiativ til å fremme økt kunnskap og kompetanse innen digital sikkerhet, slik at enhver kan ta veloverveide beslutninger og bedre beskytte sine digitale liv.
Økning i oppfatning av risiko
Det har vært en økning i andelen som forbinder risiko med de aller fleste av disse aktivitetene i ganske stor og svært stor grad. Rekkefølgen er den samme, men andelen er økt signifikant fra undersøkelsen i 2021. Aktivitetene som har økt mest er å bruke e-post og sosiale medier. Dette anses av langt flere som risikabelt enn i 2021.
Det er også verdt å merke seg en økning i andelen som mener det er risikabelt å bruke offentlige tjenester på nett. I 2021 utgjorde denne andelen 24%, mens det er 27% i 2023 som sier det samme. Blant disse finner vi signifikant flest unge mennesker. De unge skiller seg også fra de eldre ved at en signifikant mindre andel anser det å dele passord, bruke totrinnspålogging og å dele BankID som risikabelt.
7 av 10 nordmenn mener de utsetter seg selv for risiko ved å bruke internett
Siden 2017 har 7 av 10 nordmenn gitt utrykk for at de mener de utsetter seg selv for risiko når de bruker internett. Dette er en indikator på at mange er godt kjent med tematikken digital sikkerhet, samtidig som det tyder på et behov for kompetanseheving. Her ser vi ingen signifikante forskjeller mellom kjønn eller aldersgrupper.
Flere lar være å bruke tjenester
Siden 2020 har vi registrert en signifikant økning i andelen som lar være å bruke en tjeneste på nettet. Mens 43 % kunne bekrefte dette i 2021, er det 54 % som sier det samme i 2023.
Vi holder oss unna tjenestene vi er mest kritiske til, som nettsteder for piratkopiert innhold nettbutikker, pornografiske nettsider og pengespill på nett.
Det er flest unge som sier de har latt være å bruke samfunnskritiske tjenester som offentlige tjenester på nett (13%), og banktjenester (16%).
Dette kan på en side anses å være en god strategi all den tid svindlere har gjemt seg bak merkevaren til kjente aktører for å vinne sine ofres tillit, og en uheldig strategi om det reduserer tilliten vår til, og bruken av samfunnskritiske tjenester.
Hva mener vi er den største risikoen på nett?
72 prosent av nordmenn mener det er større risiko for å bli utsatt fra et dataangrep, enn for at de skal gjøre et feilgrep selv som gjør dem digitalt sårbare. Kvinner er mer bekymret for angrep av eksterne aktører enn menn, mens menn er mer bekymret for å selv begå handlinger som kan medføre stor risiko.