Svindel

I 2022 er det registrert at vi ble svindlet for 290 millioner kroner, mot 240 millioner i 2021, i følge Finanstilsynets sårbarhetsanalyse 2023. I tillegg kan det være hendelser som aldri er blitt rapportert, så tallet er trolig høyere. Felles for disse tilfellene er at ofrene ble utsatt for sosial manipulasjon, de ble på ulike, og stadig mer avansert vis, lurt til å betale svindleren.

I samarbeid med SpareBank 1 har vi utviklet spørsmål for å få bedre innsikt i nordmenns erfaring med svindel og evne til å gjenkjenne enkelte tegn på sosial manipulasjon. Hvor mange nordmenn opplever å bli svindlet? Hvilken type svindel er mest utbredt, og hva kjennetegner de som blir svindlet? Opplever vi å selv være rustet i møtet med svindel på nett? Har vi tillit til at finansinstitusjonene tar nødvendige grep for å beskytte oss? Og vil myndighetene hjelpe meg om noe går galt?

Forstår vi dette, kan vi lettere peke på effektive tiltak for å redusere omfanget av vellykket svindel.

1,2 millioner nordmenn har blitt svindlet på nettet

26,6 %, eller 1 200 000 nordmenn, har opplevd å tape penger som følge av en svindel på nettet. Den aller mest utbredte formen for svindel er de tilfellene der offeret betaler for en vare eller tjeneste som de aldri mottar. 11,3 % av de spurte i undersøkelsen oppgir at de har opplevd dette.

Det er særlig aldersgruppen 18-34 år som opplever å bli svindlet. 39 % i denne aldersgruppen har opplevd å bli svindlet, mot et gjennomsnitt på 26,6 %.

Kunnskap om sosial manipulering

Felles for disse svindlene er at alle ofrene er blitt utsatt for en type sosial manipulering. Svindleren spiller på tillit, fristelser og frykt og manipulerer ofrene til å tro at de er i en seriøs nettbutikk, at de er i kontakt med en potensiell kjæreste eller handler med en ganske alminnelig selger på en digital markedsplass. I hvilken grad er vi skikket til å gjenkjenne tegn på at vi er utsatt for sosial manipulasjon?

Å være i stand til å vurdere troverdigheten til en nettside, ikke minst en nettbutikk, er sentralt for å redusere faren for å bli svindlet. 66 % svarte at de i ganske stor eller svært stor grad er i stand til å undersøke om en nettside er trygg, litt i overkant av andelen som svarte det samme i undersøkelsen i 2021.

Å være i stand til å vurdere troverdigheten til et menneske som man kommer i kontakt med på nettet, er også sentralt for å redusere faren for å bli utsatt for svindel. En så stor andel som 71,3 % mener at de i stor eller svært stor grad er i stand til å vurdere en avsenders troverdighet, mens rundt 17 % er mer usikre på dette. Her skiller aldersgruppen 20-29 seg ut ved at 10,6 % i ganske liten eller svært liten grad er sikre på at de mestrer denne oppgaven, mot et gjennomsnitt på 7,3 %.

Svindlet på nett eller ranet på gaten?

Rundt halvparten av befolkningen ser det som mest sannsynlig å bli svindlet for penger på nett, satt opp mot andre mer tradisjonelle former for tyveri. I alle aldersgrupper er det dette som anses som det mest sannsynlige scenariet på listen.

Blant de som mener det er mest sannsynlig å bli ranet på gaten, er det en signifikant høyere andel i alderen 18-34. Det er også en signifikant høyere andel som bor i hovedstadsområdet som mener dette, med 21 % mot 8 % blant de som bor i landlige områder.

Stoler vi på banken?

På påstanden om at banken gjør nok for å sikre oss mot svindel er det nærmere 67% som er helt eller delvis enige i dette, mens 18% er helt eller delvis uenige. Blant de mest fornøyde finner vi aldersgruppen 70-79, der hele 77% sier seg enige i dette. Blant de minst fornøyde finner vi aldersgruppen 20-29 der 23% er helt eller delvis uenige i påstanden om at banken gjør nok for å sikre dem mot svindel.

Blir vi mer utsatt med kunstig intelligens?

Ved hjelp av kunstig intelligens kan svindelforsøk ta nye og mer overbevisende former, noe som vil kreve vår oppmerksomhet i enda større grad enn tidligere. I hvilken grad er vi bevisste denne nye trusselen? På spørsmålet om man tror kunstig intelligens gjør oss mer utsatt for svindelforsøk svarer rett under 70 % at de tror det.

Blant de som svarer at de ikke vet finner vi en signifikant større andel kvinner enn menn. Blant de som er helt eller delvis uenige i påstanden finner vi signifikant flere i aldersgruppen 20-29 år. I denne aldersgruppen er 24 % helt eller delvis uenige i påstanden, mot gjennomsnittet på 13,5 %.