For å forstå vår egen atferd og hvordan vi håndterer hendelser i den digitale sfæren, er det viktig å heve blikket og se på hvordan styrende samfunnsstrukturer regulerer oss.
Gjennom vår undersøkelse ønsker vi å få innsikt i befolkningens holdninger til myndighetenes rolle i styring og kontroll av digitale rom, og i hvilken grad disse holdningene påvirker vår digitale sikkerhetspraksis. Dette perspektivet kan også gi verdifull innsikt i nordmenns oppfattelse av hvordan politiet håndterer digitale hendelser og utfordringer knyttet til digital sikkerhet.
To av tre har tillit til myndighetenes lagring av deres persondata
Nordmenns store grad av tillit til myndigheters evne til å sikre informasjonen de har om dem kan være forankret på flere måter. GDPR (General Data Protection Regulation) har hatt en betydelig innvirkning på vår forståelse av individuelle personvernrettigheter og gitt oss tydelige retningslinjer hvor brudd på disse medfører reelle konsekvenser.
Når vi ser at myndighetene følger disse reglene og straffer organisasjoner som bryter dem, gir det en klar indikasjon på at myndighetene tar personvern og datasikkerhet på alvor.
Når vi ser at myndighetene følger disse reglene og straffer organisasjoner som bryter dem, gir det en klar indikasjon på at myndighetene tar personvern og datasikkerhet på alvor. Dette fører til en bredere tillit til myndighetenes evne til å beskytte borgernes personopplysninger, både fra kriminelle og uønskede innsyn.
48% av nordmenn mener det er greit at myndighetene overvåker deres aktivitet på nett
Vi så en økning i andelen som mener det er greit at myndighetene overvåker deres aktivitet på nett fra 2020 (44 %) til 2021 (48 %), og at denne andelen er uendret siden den gang.
Flere har tro på bistand fra politiet
Siden 2020 har nordmenn hatt en økende grad av tillit til politiets evne til å hjelpe dersom de blir utsatt for datakriminalitet. Økt medieoppmerksomhet rundt cyberkriminalitet og politiets synlighet i forbindelse med digitale sikkerhetssaker kan ha bidratt til denne positive utviklingen.
Det er en særlig høy andel unge mennesker mellom 18-34 år som mener dette (60 %).