Våre digitale verdier
Digitale verdier har både affeksjonsverdi og økonomisk verdi for oss. Derfor er det interessant å se hvilken verdi nordmenn ser i digitale verdier.
66 % av alle nordmenn anser digitale verdier som like verdifulle som fysiske verdier. Samtidig viser undersøkelsen at 31 % ikke tror at deres digitale eiendeler har en økonomisk verdi, og at 45 % av de spurte tror ikke at deres digitale verdier er av interesse for andre.
Når det kommer til sikkerheten rundt digitale verdier, uttrykker halvparten av de spurte at de er bekymret for sikkerheten til sine digitale verdier. Omtrent åtte av ti mener at de selv er ansvarlig for å beskytte sine digitale verdier mot tyveri og tap. Under halvparten av respondentene oppgir at de tar regelmessig sikkerhetskopi av sine digitale verdier.
Holdninger
88 % av nordmenn oppgir at de er positive til å ta i bruk ny teknologi.
På landsbasis oppgir omtrent tre av ti nordmenn at de kan mer om digital sikkerhet enn resten av befolkningen. Halvparten av befolkningen oppgir at de kan omtrent det samme som gjennomsnittet. Det ser ut til å være en sammenheng mellom interesse for digital sikkerhet og kunnskapsnivå.
I 2024 ser vi en signifikant økning i antallet nordmenn som mener at digital sikkerhet er like viktig hjemme som på skole eller jobb, fra 70 % i 2023 til 81 % i 2024. Blant yrkesaktive personer er det 79 % som mener at arbeidsplassen deres har regler for digital sikkerhet.
Kunnskap og læring
Det er veldig store ulikheter i hvem nordmenn lærer mest om digital sikkerhet av. Menn under 34 år er de som i størst grad oppgir at de lærer seg selv. Kvinner over 55 år er de som i størst grad lærer digital sikkerhet av venner og kolleger. De som bor i de store byene, er de som oftest lærer digital sikkerhet av eksperter. Av nordmenn som er heltidsansatte i en bedrift, lærer over åtte av ti i størst grad av sjefer eller ledere.
Ser vi på hvordan vi lærer om digital sikkerhet, er det igjen menn under 34 som i størst grad sier at de prøver og feiler selv. Kvinner over 55 år hører i størst grad om ting fra andre i en mer uformell setting.
30 % oppgir at de har fått organisert opplæring i digital sikkerhet i løpet av de siste to årene. 65 % av disse opplever også at det har ført til bedre ferdigheter i ettertid.
Bekymringer og risikooppfattelse
Nordmenns bekymringsnivå knyttet til uønskede hendelser på nett har økt fra år til år, og folk er mer bekymret i 2024 enn noen gang tidligere. Kvinner bekymrer seg jevnt over mer enn menn.
Noen av de største bekymringene er at noen andre skal misbruke deres bank- eller kredittkort, at virksomheter skal samle inn for mye informasjon om dem, at de skal få virus på sine digitale enheter, eller at noen skal utgi seg for å være dem på internett.
Åtte av ti nordmenn er helt eller delvis enig i at kunstig intelligens gjør dem ekstra utsatt for svindelforsøk. Omtrent seks av ti nordmenn sier at de har latt være å bruke tjenester på internett som en følge av at de er redd for å bli utsatt for noe kriminelt eller ubehagelig.
77 % av nordmenn mener at den største risikoen på nett er at noen andre skal gjøre noe mot dem, mot 19 % som er redd for at de selv skal gjøre noe feil.
Adferd og sikkerhetspraksis
I 2023 oppga fem av ti nordmenn at de benyttet seg av totrinnspålogging der det er mulig, i 2024 har andelen steget til seks av ti. 23 % av befolkningen bruker stort sett samme passord, og 21 % oppgir at de benytter seg av et passordverktøy for å hjelpe dem med å håndtere ulike passord.
78 % av befolkningen svarer at de undersøker om en nettside er trygg før de bruker den, mens 87 % oppgir at de undersøker om lenker og vedlegg er trygge før de åpner dem.
Andelen nordmenn som oppgir at de tar sjanser på nett, som de vet er risikable, har økt gjennom de siste årene. I 2024 ligger andelen på omtrent én av fire. Her finner vi en større andel av menn enn kvinner, og en større andel av de mellom 18-34 år enn de øvrige alderssegmentene.
Elektronisk ID og svindel
91 % av nordmenn forbinder det å dele BankID med høy risiko. Samtidig ser vi at 10 % av nordmenn oppgir at de har latt andre bruke deres BankID i løpet av det siste året. 23 % oppgir at de har brukt andres BankID i løpet av det siste året.
Ektefeller/samboere, barn og foreldre er blant de som nordmenn i størst grad deler BankID med. De mest vanlige årsakene til at de deler BankID er at de stoler på den de deler med og derfor deler pålogginger, og at det er for komplisert å bruke.
11 % av nordmenn oppgir at de har blitt svindlet i løpet av de siste to årene. 45 % av disse har opplevd å ha betalt for varer eller tjenester de ikke har mottatt. 17 % har gitt fra seg kort- eller bankopplysninger til en falsk nettside eller svindler.