Bekymringer og risikooppfattelse

Nordmenns bekymringsnivå knyttet til uønskede hendelser på nett har økt fra år til år, og vi er mer bekymret i 2024 enn noen gang tidligere. Unntaket er bekymringen for å bli utsatt for hets eller mobbing på internett, hvor graden av bekymring har gått ned fra 24 % i 2023 til 15 % i 2024.

Med prosentandel fra 2023 i parantes

Vi ser stor grad av bekymring på enkelte områder, spesielt når det er snakk om former for svindel der den kriminelle parten gjør noe aktivt mot oss. For eksempel er det relativt stor bekymring for at noen andre skal misbruke våre bank- eller kredittkort, at virksomheter skal samle inn for mye informasjon om oss, eller at noen skal utgi seg for å være oss på internett.

Det er en signifikant økning i bekymringsgraden knyttet til misbruk av bank/kredittkort, fra 45 % i 2023 til 63 % i 2024.

Ser vi derimot på situasjoner hvor vi opplever at vi selv har større grad av kontroll, er vi noe mindre bekymret. For eksempel når det er snakk om bekymring for at bilder og dokumenter skal bli ødelagt, eller at vi skal bli lurt til å gi fra oss sensitiv informasjon.

Kvinner er mer bekymret enn menn

Ser vi på hvordan bekymringene fordeler seg på kjønn, ser vi at jevnt over er det kvinnene som bekymrer seg mest. Det er kun én situasjon hvor vi ser at tendensen snur: Bekymring for at ulike virksomheter skal samle inn mye informasjon om hva vi gjør på nett. Her er det menn som bekymrer seg mest.

Fordelt på alderssegmentene ser vi at gruppen 55+ er betydelig mer bekymret for at noen skal utgi seg for å være dem på nett, eller for at de skal få virus eller lignende på sine digitale enheter, enn de i alderen 18-34 år.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan være et nyttig hjelpemiddel for mange, og det gjelder også for kriminelle aktører. Det er viktig å være oppmerksom på hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens, for å unngå å bli rammet av svindel.

Med kunstig intelligens har kriminelle aktører et nytt verktøy som gjør det enklere å opptre troverdig i sine forsøk på sosial manipulering og phishing. For eksempel er det mulig å tilpasse språket og sjargongen i en e-post slik at innholdet blir mer overbevisende, eller skreddersy selve innholdet i en phishing-kampanje til en eller flere bestemte mottakere.

Kunstig intelligens har også gjort det mulig å lage deepfakes, hvor både lyd og video manipuleres sånn at svindlere enkelt kan gjennomføre telefon- eller videosamtaler og utgi seg for å være andre personer.

80 % av nordmenn er helt eller delvis enig i at kunstig intelligens gjør dem ekstra utsatt for svindelforsøk. Det er en klar økning fra 70 % i 2023.  

Ser vi på hvordan dette fordeler seg på kjønn, ser vi ingen signifikante forskjeller. Fordeler vi andelen på de ulike aldersgruppene, ser vi at de mellom 18-34 i minst grad utrykker at de tror kunstig intelligens gjør dem ekstra utsatt for svindel.

Hvordan bekymringer påvirker vår praksis

59 % av nordmenn sier at de har latt være å bruke tjenester på internett som en følge av at de er redd for å bli utsatt for noe kriminelt eller ubehagelig.

Tjenester vi unnlater å bruke

Av tjenester som mange av oss bruker jevnlig, ser vi for eksempel av nettbutikker skårer høyt over tjenester vi unngår å bruke. 54 % av de som har unngått tjenester på internett, har unngått å handle i en nettbutikk.

Risikooppfattelse

Tilgang til internett gir uante muligheter, men det vil alltid også være en viss risiko for skjulte farer. Uten å være bevisst på det kan vi eksponere oss selv for ulike digitale trusler, fra svindel til datainnbrudd. Det er avgjørende å forstå risikoene og ta ansvar for egen sikkerhet på nett. Derfor er det interessant å se på om nordmenn mener at de utsetter seg selv for fare når de bruker internett.

Nordmenns risikooppfattelse er relativ stabil over tid.

Det vi anser som mest risikofylt i 2024, er å dele BankID og passord med andre. På motsatt side ser vi at vi anser det som mindre risikofylt å bruke e-post, offentlige tjenester og nettbank.

Den største endringen ser vi hos de mellom 18-34 år, hvor andelen som kjenner stor grad av bekymring har sunket fra 33 % i 2023 til 12 % i 2024.

I tillegg ser vi at andelen nordmenn mellom 18-34 år som kjenner stor grad av bekymring for å bruke offentlige tjenester på nett, har sunket signifikant fra 38 % i 2023 til 16 % i 2024. Det samme ser vi i forbindelse med bekymring knyttet til bruk av bank- og kredittkort på internett. Her har andelen av de mellom 18-34 år sunket fra 40 % i 2023 til 31 % i 2024.

Ser ikke på oss selv som en risiko

77 % av nordmenn mener at den største risikoen på nett er at noen andre skal gjøre noe mot dem, mot 19 % som er redd for at de selv skal gjøre noe feil. Ser vi denne vurderingen fordelt på kjønnene, ser vi noen ulikheter.