Kunnskap og gode vaner er viktige for digital sikkerhet, men det er også nødvendig å se på hva vi faktisk gjør for å beskytte oss. Grunnleggende tiltak som sterke passord, totrinnspålogging, jevnlige oppdateringer av enheter, sikkerhetskopiering av data, skepsis til mistenkelige lenker og å være oppmerksom på nettkriminalitet, er alle viktige steg for å unngå digitale farer. Det er gjennom sikker adferd vi best beskytter oss mot trusler på nettet.
Vi skal se nærmere på hva nordmenn faktisk gjør for å sikre seg i den digitale sfæren.
Passord i privat sammenheng
Vi har spurt nordmenn hvordan de bruker passord i privat sammenheng. Alternativene «jeg bruker stort sett samme passord» og «annet» var første gang med i 2023.
Flere benytter totrinnspålogging
I 2023 oppga 50 % av nordmenn at de benyttet seg av totrinnspålogging der det er mulig, i 2024 har andelen steget til 60 %.
Menn oppgir i noe større grad at de benytter totrinnspålogging enn kvinner, med 64 % mot 55 %. Når det kommer til ulike aldersgrupper, er det de over 55+ som oppgir at de i lavest grad benytter seg av totrinnspålogging, med 51 %.
23 % av nordmenn bruker stort sett samme passord
I 2023 spurte vi for første gang hvor mange som «stort sett bruker samme passord» i privat sammenheng. 17 % av nordmenn svarte at de stort sett brukte samme passord i 2023, og i 2024 har antallet gått opp til 23 %.
Her finner vi ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene. Ser vi på alderssegmentene, er det de i alderen 18-34 år som i størst grad oppgir å bruke samme passord, med 30 %.
Bruk av passordverktøy
21 % av befolkningen oppgir at de benytter seg av et passordverktøy for å hjelpe dem håndtere ulike passord. Her finner vi signifikante forskjeller mellom de ulike alderssegmentene.
I alderssegmentene 18-34 år og 35-54 år oppgir 28 % at de benytter seg av passordverktøy, mens det til sammenligning er 10 % av de over 55 år som oppgir det samme. Kvinner benytter seg i mindre grad av passordverktøy enn menn, med henholdsvis 16 % mot 25 %.
Evne til å gjennomføre sikkerhetstiltak
Vi har spurt nordmenn i hvilken grad de mener at de er i stand til å gjennomføre en rekke digitale sikkerhetstiltak. I 2023 ble alternativet «Å vurdere troverdigheten til en avsender» lagt til.
Det har vært en jevn økning på nordmenns egenvurdering av evne til å gjennomføre sikkerhetstiltak de siste tre årene. Flere mener i 2024 at de selv klarer i stor grad å gjennomføre sikkerhetstiltak.
I påstanden «Jeg skrur på totrinnspålogging der det er mulig» i forbindelse med passordbruk, ser vi at menn i større grad enn kvinner svarer at de aktiverer totrinnspålogging. På samme måte ser vi her at menn i større grad enn kvinner også har tro på at de klarer å skru på totrinnspålogging. De som er over 55 år, utviser større usikkerhet og mindre tro på at de klarer dette. Denne tendensen ser vi også på de andre sikkerhetstiltakene.
Jevnt over ser vi at menn i større grad enn kvinner mener at de kan iverksette de ulike sikkerhetstiltakene. De mellom 18-34 år har størst tro på egne evner til å iverksette ulike sikkerhetstiltak, og de over 55 år er mer usikre enn de øvrige alderssegmentene.
Undersøke om en nettside er trygg
78 % av befolkningen svarer at de undersøker om en nettside er trygg før de bruker den1. Dette inkluderer de som svarer at de sjekker «av og til», «som regel» og «alltid».
Undersøke om lenker og vedlegg er trygge
Når vi spør respondentene om de undersøker lenker og vedlegg før åpning2, ser vi at 87 % svarer at de gjør det. Det inkluderer de som har svart «av og til», «som regel» og «alltid». Det er 9 % som svarer at de er usikre på hvordan det gjør det.
Sikkerhetskopier
I 2023 stilte vi for første gang spørsmålet: «Finnes det sikkerhetskopier av dine dokumenter og bilder?». Det er ingen vesentlige endringer mellom 2023 og 2024. Kvinner er i større grad enn menn usikre på om det finnes sikkerhetskopier av deres dokumenter og bilder.
Nordmenn er flinkere til å oppdatere apper og systemer
I 2020 oppgav 70 % av nordmenn at de regelmessig oppdaterte apper og systemer på sine smarttelefoner og datamaskiner. I 2024 ligger prosentandelen på 87 %.
Ser vi nærmere på hvordan de oppdaterer, ser vi at 58 % av de som oppdaterer regelmessig, svarer at oppdateringene skjer automatisk. 29 % oppdaterer så snart en oppdatering er tilgjengelig.
Økning i andelen nordmenn som tar sjanser på nett
Å ta sjanser på nett innebærer høyere risiko, men mange gjør det fordi farene virker fjerne. Det er som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte. Det føles trygt helt til noe går galt – da blir konsekvensene merkbare.
I 2020 svarte 16 % av nordmenn «ja» til følgende påstand: «Det hender jeg tar sjanser som jeg vet er risikable på internett.» Denne andelen av nordmenn har siden 2020 hatt en jevn oppgang og ligger i 2024 på 26 %.
47 % mellom 18 og 34 år tar sjanser på nett
Det er signifikante skiller mellom de ulike aldersgruppene når det kommer til å ta sjanser på nett. I hvor stor grad nordmenn bevisst tar sjanser på nett som er risikable, er avtagende med alderen. Størst er den hos 18-34 åringer, med 47 %, og lavest blant de over 55 år, med 12 %.
Menn oppgir i større grad enn kvinner at de tar sjanser på nett, og av de som har svart «vet ikke», finner vi en større andel kvinner enn menn.
1På spørsmålet «Undersøker du om en nettside er trygg før du bruker den?» ble det i 2024 lagt til et nytt svaralternativ «Usikker på hvordan jeg gjør det». Det gjør at spørsmålet ikke er direkte sammenlignbart med tidligere års besvarelser.
2På spørsmålet «Undersøker du om lenker og vedlegg du mottar er trygge før du åpner dem?» ble det i 2024 lagt til et nytt svaralternativ «Usikker på hvordan jeg gjør det». Det gjør at spørsmålet ikke er direkte sammenlignbart med tidligere års besvarelser.