Sikkerhetspraksis

Fagkunnskap og gode vaner danner grunnlaget for god digital sikkerhet, men det er også viktig at vi ser nærmere på de faktiske handlingene som utgjør vår digitale sikkerhetspraksis. I bunn ligger de grunnleggende grepene alle bør ta for å unngå digitale farer, inkludert valg av sterke passord og totrinnspålogging, jevnlig oppdatering av digitale enheter, sikkerhetskopiering av viktige data, sunn skepsis overfor mistenkelige lenker og å være årvåken mot nettkriminelle. Det er ved å praktisere sikker atferd at vi beskytter oss mot digitale trusler.

I vår undersøkelse ser vi nærmere på nordmenns atferdsmønster for å avdekke hva de faktisk gjør for å sikre seg på nett.

30 % tar bevisst sjanser med høy risiko på nett

I 2023 har 30 % av nordmenn svart at de tar sjanser som de vet er risikable på nett, dette er en økning på 13 % siden 2020. Menn i alderen 18-34 skiller seg ut, med hele 47 % som sier de tar sjanser som de vet er risikable.

Call to action – hva gjør vi når alarmen går?

I en digital hverdag kan det være mange ulike situasjoner som oppstår på nett. I vår sikkerhetskulturundersøkelse har vi spurt nordmenn om de mest sannsynlig ville gjort om de ble utsatt for ulike scenarioer.

Får vi virus på maskinen, er det mer naturlig å kontakte en ekspert enn politiet. Ved ID-tyveri svarer 72 % at de ville anmeldt det til politiet. Siden 2020 ser vi at færre prøver å “ordne opp selv”, og heller søker eksperthjelp hvis de får virus på sine enheter. De eldre svarer i større grad at de vil oppsøke eksperter enn å ordne opp selv.

Menn “ordner opp selv” 

I generelle trekk kan vi se at menn i større grad enn kvinner velger å “ordne opp selv”, mens kvinner ser ut til å anmelde flere hendelser til politiet.

De mellom alderen 18-34 år svarer at de i større grad “ordner opp selv” enn de øvrige aldersgruppene, og det er også de som i minst grad svarer at de anmelder hendelser til politiet – uavhengig av alvorlighetsgrad.

42 % sjekker sjelden eller aldri om en nettside er trygg før de bruker den

Andelen nordmenn som sier de sjekker om en nettside er trygg før de bruker den har økt fra 39 % i 2017 til 58 % 2023. Selv om vi ser en positiv utvikling, er antallet som ikke sjekker om en nettside er trygg, fortsatt relativt høy.

Dette er en uheldig sikkerhetspraksis som gjør oss sårbare for ulike typer svindel. I 2023 svarer 42 % at de sjelden eller aldri sjekker om en nettside er trygg før de bruker den. Hvorfor er det viktig? Falske nettsider kan for eksempel brukes som et middel for å hente ut personlig informasjon fra de som besøker dem. Dette kan innebære at kriminelle oppretter falske nettsteder for å få oss til å tro at vi handler i en ekte nettbutikk. Svindleren kan få informasjon om hvem du er, din adresse, telefonnummer, personnummer og kortinformasjon. Med andre ord samler svindleren alt vi skriver inn på nettsiden. Dette kan også være innsamling av data som senere kan utnyttes til målrettet svindel. For å unngå å utsette oss for unødvendig risiko er det derfor et forebyggende tiltak å sjekke om nettsiden er trygg eller ikke.

Hvordan gjenkjenne trygge lenker og vedlegg?

1 av 4 nordmenn sier de sjelden eller aldri sjekker lenker og vedlegg de åpner, dette kan være et signal på at mange føler de ikke har god nok kunnskap til å vurdere om vedlegg og lenker er trygge, og/eller at de ikke er godt nok kjent med hvilken risiko de kan utsette seg selv og sin arbeidsgiver for ved å ikke ha gode rutiner på dette. Her ser vi at det med fordel gis rutinemessige oppdateringer til ansatte.

Kun halvparten av oss bruker totrinnspålogging

Totrinnspålogging (også kjent som tofaktorautentisering eller 2FA) er en sikkerhetsprosedyre som krever at en bruker gir to separate former for identifikasjon for å få tilgang til en konto eller tjeneste. Dette gir et ekstra lag med sikkerhet utover brukernavn og passord, for å bekrefte at personen som prøver å logge på, faktisk er den de hevder å være.

86 % av nordmenn oppdaterer apper og systemer på sine enheter regelmessig

For din egen digitale sikkerhet og personvern, er det viktig å jevnlig oppdatere både apper og enheter. Oppdateringer inkluderer nødvendige sikkerhetsforbedringer som beskytter mot potensielle trusler og sårbarheter. Dette reduserer risikoen for datalekkasjer og uautorisert tilgang til dine enheter. Samtidig sørger oppdateringer for bedre ytelse og stabilitet, og gir tilgang til nye funksjoner. Ved å holde programvaren oppdatert, sikrer du en tryggere og mer optimal digital opplevelse.

86 % av nordmenn oppgir at de oppdaterer apper og systemer på sine datamaskiner/telefoner regelmessig. 55 % oppgir at oppdateringer skjer automatisk, 31 % oppgir at de oppdaterer så snart det er tilgjengelig og 6 % oppgir at de ikke vet.