Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser, samt det ulovfestede personvernet. Det innebærer at man i utgangspunktet ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke fra den som er avbildet. Det er den som har publisert bildene som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.
Unntak
Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke oppleves krenkende for de som er fotografert. Et situasjonsbilde er et bilde hvor selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet. Akkurat hvem som er med på bildet, er da mindre viktig enn hovedinnholdet.
Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog eller hendelser som har allmenn interesse. Unntak fra samtykkekravet gjelder også der selve motivet i avbildningen har aktuell og allmenn interesse, men her er grensen for det lovlige vanskelig. Det som imidlertid er sikkert, er at kjente personer har mindre vern enn andre, selv om kjente personer også har et vern.
Viktigheten av å spørre om lov
Det kan ha store negative konsekvenser for personen som opplever at et bilde eller en video blir delt på internett uten samtykke, eksempelvis i jobbsammenheng. Innhold publisert på internett kan også misbrukes av andre. Fyllebilder og nakenbilder er typiske eksempler slikt innhold. Det kan i tillegg føles sårende for personen det gjelder, og det er derfor viktig å tenke seg om før en publiserer et bilde eller annet innhold på internett. Dersom en er i tvil, er det best å la være.
Bilder av barn
Man bør i utgangspunktet unngå å dele bilder av barn på nett. Etter hvert som barnet blir i stand til å danne seg sine egne synspunkt, skal foreldre høre hva barnet har å si før de tar en avgjørelse. De skal legge vekt på det barnet mener, alt etter hvor gammelt og modent barnet er.
- Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å få si sin mening om saken.
- Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Hvem kan gi samtykke for barnet?
Dersom bilder tas og deles i privat regi, foreldreansvaret er felles, er det tilstrekkelig at den ene av foreldrene gir samtykke til bildepublisering av barnet. Dersom foreldreansvaret er eksklusivt for den ene, er det den som har foreldreansvaret som kan gi samtykke.
Dersom bilder tas og deles i regi av skole, fritidsaktiviteter og lignende, må det fylles ut en samtykkeerklæring før bildene tas. Merk at barn som har fylt 13 år også må samtykke og signere på erklæringen.
Barnets beste!
Uavhengig av hvem som har juridisk rett til å ta den endelige avgjørelsen på vegne av barnet, er man forplikta av FNs barnekonvensjon til å ta grunnleggende hensyn til barnets beste. Dersom foreldrene er uenige om et bilde bør publiseres eller ikke, bør tvilen komme barnet til gode. Det er viktig å huske at også barn har rett til personvern.
Lovgivning:
- Personopplysningsloven (vilkår for å behandle personopplysninger)
Se også:
- Bilder av barn (Datatilsynet, 2020)
- Deling av bilder (Datatilsynet, 2019)
- Delbart? (Politiet, 2022)
- Hvordan er reglene for bruk av fotograf i skoler/barnehager?
- Elevlister (Datatilsynet, 2019)
- Fødselsnummer i skole og barnehage (Datatilsynet, 2018)
- Kontroll av elever (Datatilsynet, 2021)
- Samtykkeerklæring for publisering av bilder på nett (Datatilsynet, 2020)
- Samtykke fra mindreårige (Datatilsynet, 2022)
