Personas og digital sikkerhet

Rutinerte Rita er en godt voksen kvinne som har mange år fartstid i sin kontorjobb. Med omfattende erfaring fra både arbeidslivet og livet generelt oppfattes Rita som rutinert og stødig. Selv om hun ikke er særlig interessert i teknologi generelt, forstår hun likevel verdien av å ta i bruk ny teknologi og følger derfor utviklingen etter beste evne.

Rita forstår at den nye teknologien fører med seg et hav av muligheter, både på godt og vondt. For eksempel er hun noe skeptisk til utviklingen av kunstig intelligens, for hun vet ikke om det gjør henne ekstra utsatt for svindelforsøk eller ikke. På samme måte er hun også usikker på om det er noen risiko knyttet til bruken av digitale assistenter som chatbots og smarthøyttalere, og lar derfor heller være å bruke slike tjenester.

Kunnskap om digital sikkerhet

Når det kommer til digital sikkerhet, mener Rita at hun kan omtrent gjennomsnittlig mye om temaet. Hun lærer om digital sikkerhet gjennom venner og kollegaer i uformelle settinger og følger rådene hun får til punkt og prikke. Likevel er hun noe usikker på sine egne evner og velger å holde en litt lavere profil på internett for å unngå å havne i trøbbel. For eksempel er hun er den av de 5 personene som oftest lar være å bruke nettbutikker fordi hun har lært at det kan være skummelt.

Når det gjelder deling av passord med andre, vet hun godt at det er noe som medfører høy risiko, derfor gjør hun ikke det. Riktignok bruker hun samme passord på flere ulike steder, men hun passer på å lage så gode og sikre passord som mulig. I tillegg skrur hun på totrinnsbekreftelse på de fleste stedene der det er en mulighet.

BankID

Rita vet godt at det er høy risiko knyttet til å dele bankID med andre, så det holder hun seg unna. Det kan hende at hun en sjelden gang iblant deler bankID-en sin med noen hun stoler på og deler pålogging med, som for eksempel mannen sin, men det opplever hun som trygt og greit. Hun har ikke opplevd å bli svindlet som en følge av det.

Lar seg ikke lure

Rutinerte Rita passer på seg selv og er veldig tydelig på at hun ikke lar seg lure. Hun er derfor ikke redd for å bli lurt til å gi fra seg personlig informasjon, og heller ikke bekymret for at bank- eller kredittkort skal bli utsatt for misbruk på nett. Hittil har hun ikke opplevd å bli svindlet på nettet, og det kan kanskje skyldes at hun tar noen viktige forholdsregler: Hun tar ikke sjanser som hun vet kan være risikable. Hun passer på å sjekke om nettsider er trygge, og om lenker og vedlegg i e-poster er trygge. 

Rita bekymrer seg heller ikke nevneverdig for at hennes personlige informasjon kan havne på avveie og bli misbrukt på den måten. Hun tenker at nettet ikke er så farlig som mange tror, og derfor bekymrer hun seg generelt ganske lite sammenlignet med andre. Den lave graden av bekymring som Rita kjenner på, kan skyldes at hun kan en del om digital sikkerhet, samt at hun velger å ta ansvar gjennom å holde seg unna når hun er usikker. Det gir henne en følelse av trygghet.

Skråsikre Stein er en mann som befinner seg midt i livet. Han er godt utdannet og oppleves som stødig og dyktig, og han sørger for å tilegne seg kunnskap om det han trenger å kunne mer om.

Stein er teknologiinteressert. Han er den som er ivrigst på å ta i bruk ny teknologi, og samtidig er han opptatt av å forstå hvordan det påvirker sikkerheten vår. Han vet nemlig godt hva digital sikkerhet er. Derfor vet han at det er viktig å tenke på digital sikkerhet, og at det er like viktig å forholde seg til det både på skolen, på jobben og hjemme. 

Kunnskap og sikkerhetsrutiner

På arbeidsplassen hans er det tydelige regler for digital sikkerhet. Selv har han god kontroll på den digitale sikkerheten i privatlivet. Han skrur alltid på totrinnsbekreftelse, sjekker om nettsider er trygge, og han passer på å sjekke lenker og vedlegg i e-post han mottar. Fordi han er opptatt av å være oppdatert og lære seg mer om digital sikkerhet, oppsøker han ofte informasjon selv. Noen ganger søker han råd fra andre eksperter.

Det at han enkelt kan sette seg inn i nye problemstillinger rundt digital sikkerhet, gjør at han bekymrer seg ganske lite. For eksempel bekymrer han seg lite for å bli rammet av hendelser som nettsvindel, ID-tyveri eller å få virus på enhetene sine. Fordi han forstår risikoene av å være på nett, vet han hvordan han bør manøvrere og forholde seg til det på en god måte. Likevel ser vi at han bekymrer seg noe mer enn Rutinerte Rita, og det skyldes trolig at han har så gode kunnskaper om digital sikkerhet og de truslene og farene som rører seg der ute. Han vet hvor fort gjort det er å havne i trøbbel.

BankID

Når det gjelder bankID, forstår han også godt at det er høy risiko knyttet til å dele den med andre. Derfor deler han svært sjeldent bankID-en sin med andre. Riktignok bruker han andres bankID med jevne mellomrom, deriblant sine foreldre. Det kan tyde på at han trår til som hjelper for de som ikke forstår teknologien like godt som han selv. Han har ikke opplevd noe særlig misbruk av sin egen bankID, men i de få tilfellene det har skjedd, er det i hovedsak kona hans eller øvrig familie som står for det.

Passer på seg selv

Selv om Stein er lite bekymret og relativt trygg på sine egne evner, tar han noen sjanser som han vet er risikable. Han har nemlig opplevd å bli svindlet på nettet tidligere og vet derfor akkurat hvor fort gjort det kan være. Men i motsetning til de andre personene vi møter kjenner han risikoene godt og tar mer kalkulerte sjanser.

Til tross for at han selv har god kontroll på sin egen digitale sikkerhet, har han ikke like god tro på de rundt seg. Han liker for eksempel ikke at myndighetene overvåker hans aktivitet på nettet, for han tror nemlig ikke at informasjonen sikres på en god nok måte. Ifølge Stein er det heller ikke sannsynlig at politiet vil være til hjelp dersom han skulle bli utsatt for datakriminalitet. Likevel vil han trolig anmelde nettsvindel og ID-tyveri til politiet. Men skulle han få virus på PC-en sin, er han selv beste mann til å rydde opp i det.

Engstelige Ellen er en voksen kvinne som bor på landet. Temaet digital sikkerhet er ikke en naturlig del av hverdagen hennes, og det er derfor vanskelig for henne å forholde seg til det.

Kunnskap om digital sikkerhet

Ellen mener på den ene siden at hun kan gjennomsnittlig mye om digital sikkerhet sammenlignet med andre. Samtidig utrykker hun at hun er mer usikker enn de andre når det kommer til sine egne evner innen digital sikkerhet. Hun er også usikker på om hun egentlig kjenner risikoene som er knyttet til ulike aktiviteter på nettet. Derfor vet hun rett og slett ikke helt om hun tar sjanser på nett som kan være risikable, noe som fører til mye engstelse. Om arbeidsplassen hennes har regler for digital sikkerhet, vet hun heller ikke. Av hendelser som kan komme til å ramme henne, er hun derfor betydelig mer redd for å bli svindlet på nett sammenlignet med å bli ranet på gaten, eller bli usatt for innbrudd i boligen sin. 

Ellen er den som har svart flest «vet ikke» i undersøkelsen. Som en følge av sin usikkerhet er hun mye mer bekymret enn de andre personene vi møter. Hun bekymrer seg veldig for at andre skal utgi seg for å være henne på nettet, og for at digitale bilder og dokumenter skal bli ødelagt. Hun bekymrer seg for at hun skal få virus på PC-en sin, og hun funderer på om kunstig intelligens kan gjøre henne ekstra utsatt for svindelforsøk. I tillegg er hun usikker på hvorfor bedrifter samler informasjon om henne på nettet, og hun bekymrer seg naturligvis for hva det kan ha å si for henne. 

BankID

Når det gjelder bankID, tenker hun at det å dele sin bankID med andre innebærer høy risiko. Likevel er hun ikke helt sikker, derfor velger hun å dele sin bankID med andre av og til. Det er i hovedsak mannen og barna hennes som får bruke hennes bankID, men selv bruker hun ikke andre sin bankID like ofte. Riktignok er hun bekymret for at hun kan bli lurt til å gi fra seg bankID-opplysninger, og hun bekymrer seg derfor i stor grad for nettopp det.

Bekymringene tar overhånd

Til tross for at hun kjenner på mye engstelse og mange bekymringer rundt dette med digital sikkerhet, mener hun selv at hun har evnene til å gjennomføre noen av de viktigste sikkhetstiltakene. Hun mener at hun klarer å skru på totrinnsbekreftelse, selv om hun ikke alltid velger å skru det på. Å sjekke om nettsider eller vedlegg og lenker i e-post er trygge er også noe hun føler at hun mestrer. Hun klarer altså i stor grad å vurdere hva som er trygt på nettet eller ikke, men det at hun ikke kan og forstår alt, gjør at bekymringene fort kan ta overhånd.

Engstelige Ellen er i utgangspunktet ganske positiv til ny teknologi. Samtidig blir hun lett vippet av pinnen når hun må forholde seg til risikoene som følger med. Likevel må også hun forholde seg til internett i mange sammenhenger, og hun er derfor i større grad enn andre usikker på om hun tar sjanser når hun bruker internett.

Sårbare Sigrid er en ung kvinne som har allerede har studert en stund, og som fremdeles er student. Ved siden av studiene jobber hun deltid i en handels- og servicebedrift i hovedstaden.

Sigrid er ikke spesielt interessert i teknologi, og hun er heller ikke så glad i å ta i bruk ny teknologi. Ikke kan hun så mye om digital sikkerhet heller, noe hun selv er bevisst på. Derfor er hun i ganske liten grad skikket til å passe på sin egen digitale sikkerhet, og det gjør henne veldig bekymret og usikker. For eksempel lar hun ofte være å skru på totrinnsbekreftelse selv om det er en mulighet, for hun er ikke sikker på om hun klarer å få det til. Hun vet heller ikke så mye om hvordan hun sjekker om en nettside er trygg, eller om vedlegg og lenker i e-post er trygge. Noe hun derimot mestrer godt, er å benytte unike passord på ulike tjenester. Det gjør hun til gjengjeld i større grad enn de fleste andre personene vi møter.

Mangel på kunnskap og opplæring

Det hun kan om digital sikkerhet, lærer hun stort sett av venner eller kollegaer, og hun mener at det er viktigere å tenke på digital sikkerhet på jobb og skole, enn hjemme. Samtidig opplever hun at arbeidsplassen der hun jobber deltid, ikke har tydelige regler for digital sikkerhet. Hun kan egentlig ikke huske å ha fått noe organisert opplæring innen digital sikkerhet i løpet av de siste to årene. Det skaper desto mer usikkerhet for Sigrid, som rett og slett er ganske usikker på hvor ansvaret for vår digitale sikkerhet skal plasseres. 

Sigrid har opplevd å bli svindlet på nettet, både gjennom falske nettsider, investeringer og sosial manipulering. Selv om hun ikke har for vane å selv oppsøke informasjon som kan lære henne mer om digital sikkerhet, mener hun at hun må ordne opp i det selv dersom hun blir utsatt for nettsvindel eller ID-tyveri. Hun tror ikke det vil hjelpe å anmelde den slags til politiet. Dessuten tror hun ikke at andre på internett blir tryggere av at hun sikrer seg selv og sine egne enheter, noe som bekrefter hennes usikkerhet rundt dette med digital sikkerhet.

Bekymringer og BankID

Bekymringene til Sigrid er mange. Aller mest bekymrer hun seg for å bli hetset eller mobbet på nett. Men hun er også bekymret for å bli svindlet på nettet, enten ved at folk utgir seg for å være henne, eller ved at bank- og kredittkort skal bli misbrukt. Videre er hun bekymret for å få virus på datamaskina si, og for at digitale bilder og dokumenter skal bli ødelagt. Hun bekymrer seg over at bedrifter samler inn data om henne og er redd for hva det kan ha å si for henne i praksis. 

I tillegg bekymrer hun seg for å bli lurt til selv å gi fra seg sensitiv informasjon, som for eksempel bankID. Hun antar at det er en ganske høy risiko knyttet til å dele bankID, men samtidig er hun ikke helt sikker. Det resulterer i at hun likevel velger å dele bankID med andre. Grunnen til at hun gjør det er at hun synes det er komplisert og trenger hjelp til å logge på, men også fordi det er noen hun stoler på og deler pålogging med. Dessverre er et noen som utnytter dette, og hun har opplevd at hennes bankID har blitt misbrukt ved et par anledninger.

Tar sjanser til tross for risiko

Selv om Sigrid er veldig bekymret, lar hun ikke nødvendigvis være å bruke tjenester på internett. I stedet bruker hun dem med en klump i magen. Hun er derfor også den som tar flest sjanser som hun vet er risikable på internett, og med det gjør hun seg selv svært sårbar. Det hun anser for å være den største risikoen på nett, er at hun selv skal ende opp med å gjøre noe feil som gjør at hun blir rammet.

Uinteresserte Ulrik er en ung mann som ikke har flyttet hjemmefra. Han er i starten av arbeidslivet og har en praktisk jobb som fagarbeider.

Ulrik er ikke interessert i teknologi, og han vet ikke helt hva digital sikkerhet handler om. Han har lært litt om digital sikkerhet fra sjefer og ledere, men ser kanskje ikke viktigheten av det og føler ikke at det har hjulpet på ferdighetene. Selv oppsøker han ikke informasjon som kan øke ferdighetene, for han tror ikke at verken andre eller han selv blir tryggere av at man sikrer sine egne enheter. Samtidig mener han at hvis man likevel skal tenke på digital sikkerhet, så er det hjemme det vil være viktigst å gjøre tiltak.

Sikkerhetsrutiner og bekymringer

Uinteresserte Ulrik er, i likhet med Sårbare Sigrid, ikke spesielt flink til å skru på totrinnsbekreftelse der det er en mulighet. Det kan skyldes at han ikke tror det er viktig, og da heller ikke har satt seg inn i det. Selv mener han at han ikke har gode evner når det kommer til å sjekke om en nettside er trygg, eller sjekke om vedlegg og lenker er trygge, og derfor har han heller ikke for vane å gjøre det. Men han bekymrer seg ikke av den grunn. Det er nemlig ingen særlig risiko knyttet til bruk av internett, ifølge Ulrik selv.

Når det gjelder svindel på internett, er han heller ikke spesielt bekymret. Dette til tross for at han både har blitt utsatt for svindel på falske nettsider, og for svindlere som har lurt ham til å overføre penger. For eksempel har han ingen betenkeligheter ved bruk av kunstig intelligens, for han frykter ikke at det kan gjøre ham ekstra utsatt for svindelforsøk. Andre typer svindel, som bank- og kredittkortsvindel eller ID-tyveri, er heller ikke noe han er spesielt redd for. Han er kanskje litt godtroende og bruker internett ganske så bekymringsfritt.

BankID

Han er ikke spesielt bekymret for at han skal bli lurt til å gi fra seg sensitiv informasjon, som bankID. Samtidig har han allerede opplevd at bankID-en hans har blitt misbrukt av noen som har utgitt seg for å være banken, politiet, NAV eller lignende. Det å dele bankID med andre virker å være uproblematisk for ham, til tross for det tidligere misbruket. Han forbinder det helt enkel ikke med noen høy risiko, og han har heller ikke vært klar over at det ikke er lov. Det viser ganske tydelig hans manglende interesse og holdning til digital sikkerhet generelt.

Tiltro til politi og myndigheter

Ulrik er trygg på at myndighetene gjør nok for å sikre folk mot digital kriminalitet. Han har også større tro på at politiet vil være til hjelp dersom han blir utsatt for datakriminalitet, enn de andre personene har. Faktisk er han en av de få som antakeligvis ville vurdert å anmelde det til politiet om han ble utsatt for datavirus. Til gjengjeld ville han trolig ikke anmeldt nettsvindel og ID-tyveri til politiet. Der er han tvert imot veldig klar på at han vil forsøke å ordne opp på egen hånd eller få hjelp av en ekspert.