Får du lyst til å skrive noe slemt, da er det bare å sette seg på henda!
Kjenner du noen ganger at du blir varm i kinnene og får et sterkt behov for å sable ned en post i sosiale medier? Er e-posten eller meldingen du mottok, virkelig fra den du tror, eller er det en svindel? Hvordan skiller du egentlig en falsk nyhet fra en ekte?
Stopp – tenk deg om: Du kan faktisk avsløre både svindlere og falske nyheter, og du kan unngå å si noe du senere angrer på, ved å tenke deg om en ekstra gang før du foretar deg noe på nett!
Mange voksne glemmer hvordan de skal oppføre seg når de er på nett. Vi spurte noen eksperter om råd.
På internett er det mange voksne som ikke oppfører seg veldig voksent. Men selv barn vet jo egentlig hva som er greit og ikke.
Våre nettvettråd
Tenk på hva slags informasjon du deler om deg selv.
Tenk på hva slags informasjon du deler om deg selv
- Alt du deler på nettet blir lagret, og vil med stor sannsynlighet dukke opp igjen flere år senere.
- Du gjør det vanskeligere for ukjente å snoke i ditt privatliv.
- Du gjør det vanskeligere for tredjepartsnettsider å hente ut og lagre ditt personlige innhold.
- Du reduserer sannsynligheten for å bli utsatt for ID-tyveri.
Ikke alle er den de utgir seg for å være på nett
- Vurder derfor om informasjonen er sann før du deler den videre.
- Ikke fyll ut personlig informasjon på sider du havner på etter at du har klikket på en lenke i en e-post eller SMS.
Bruk folkeskikk på nett
Det er lett å skrive eller si noe på nett som kan såre andre. Selv om de vi skriver om kanskje ikke ser eller hører det som blir sagt, skal vi der, som alle andre steder ellers, være greie med hverandre. Ikke skriv eller si noe stygt om andre, ikke del eller lik andres stygge kommentarer. Tenk at du ikke skal skrive noe om noen, som du ikke kan si til dem ansikt til ansikt.
Ha oversikt over brukerprofilene dine
Har du laget brukerkontoer for apper eller tjenester du ikke lenger bruker, er det lurt å slette disse brukerkontoene. Så lenge kontoene er aktive, kan de hackes eller overtas av andre. Da vil andre få tilgang til den personlige informasjonen din som ligger på brukerkontoen. De vil kunne benytte din identitet uten at du vet om det eller kan forhindre det.
Vern alltid om mobil, nettbrett og PC
- Beskytt enhetene dine med kode eller passord slik at uvedkommende som har fysisk tilgang, ikke fritt kan bruke dem.
- Slå på automatisk oppdatering av systemer og apper.
Skru på totrinnspålogging
Totrinnspålogging gjør kontoen din sikrere fordi det hindrer andre i å logge inn på din konto, selv om uvedkommende kjenner til ditt passord. Det fungerer på nesten samme måte som når du logger inn i nettbanken med BankID, med at du i stedet bruker en engangskode du mottar på SMS, eller ved hjelp av app på mobilen.
Gode ressurser for å lære mer
Internett er en viktig del av våre liv, spesielt for barn og unge. Bli oppmerksom på hvilke situasjoner som kan oppstå, og lær hvordan du kan beskytte deg og dine mot ubehagelige opplevelser og nettovergrep.
- Besøk politiets side for Trygg nettbruk
Slettmeg.no er en gratis råd– og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett.
Dersom du trenger hjelp, kan du kontakte oss enten på telefon, e-post, kontaktskjema eller på sosiale medier. Blant våre veiledninger vil du også finne nyttig informasjon om hvordan du kan gå frem for å få slettet opplysninger.
Det er NorSIS som drifter Slettmeg.
Falske nyheter ser ofte ut som ekte nyheter. På sikkerhverdag.no finner du noen tips til hva du bør se etter for å avsløre en falsk nyhet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak Sikkerhverdag.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet, og det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Direktoratet er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre IKT-sikkerhetshendelser.
Direktoratet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men rapporterer også til Forsvarsdepartementet.
NSM har utviklet en rekke anbefalinger for å hjelpe virksomheter med å styrke IKT-sikkerheten. Anbefalingene under er ment som en førstelinje bistand for å redusere sårbarheter, og for å øke den generelle kunnskapen om IKT-sikkerhet.
Medietilsynet har i samarbeid med Faktisk og Landslaget for lokalaviser (LLA), og med støtte fra Facebook, laget kampanjen “Stopp. Tenk. Sjekk” for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og løfte frem de redaktørstyrte medienes viktige rolle.
Ofte er det en bevisst hensikt bak falsk informasjon. Hensikten kan være å tjene penger, svindle deg, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i befolkningen.
- Besøk Stopp. Tenk. Sjekk.
Dubestemmer.no er en nettressurs der særlig elever og lærere, men også andre, kan lære om personvern og digital dømmekraft.
Målet med opplegget er å gi økt bevissthet, refleksjon og kunnskap om personvern, og om de valgene barn og unge i alderen 9 til 18 gjør gjennom bruk av digitale medier. Digital dømmekraft handler om å gjøre elevene til ansvarlige og trygge nettbrukere.
Du bestemmer er et samarbeid mellom datatilsynet og utdanningsdirektoratet.
- Besøk Du bestemmer
Tenk er skoleavdelingen til Faktisk.no. De utvikler undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet. Undervisningsoppleggene legger til rette for elevaktivitet og refleksjon, og det legges ut digitalt, åpent og tilgjengelig for alle.
Faktisk.no er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
