Swatting er tulletelefoner eller meldinger som lurer politiet til å aksjonere. Den siste tiden har norske gamere opplevd å bli swattet. Dette er et kjent problem i USA, men det skjer sjeldent i Norge. Likevel har det vært et par tilfeller av dette her i landet.
Hva er swatting?
Swatting er falske nødsituasjoner eller trusler som lurer politiet til å aksjonere mot en bestemt person. Det er som regel gamere eller andre med egen livesending som blir utsatt for det, og de opplever da å bli stormet av politiet midt i sendingen sin.
I noen tilfeller misbrukes offerets telefonnummer for å sende ut meldinger om hendelsen eller trusselen. Det kalles spoofing. I slike tilfeller er det gjerne svært mange mennesker som får melding fra offeret for swattingen.
Svært alvorlige falske meldinger
For å oppnå en politiaksjon er de falske truslene, eller meldingene som sendes, ofte svært alvorlige. Det kan være meldinger med bombetrusler, utpressing eller bekymringsmeldinger om innbrudd med skuddvekslinger eller gisselsituasjoner.
Hvem sender de falske meldingene?
Fellesnevneren for de som utsettes for swatting er at de har en eller annen type livesending. Det er svært vanlig i gamermiljøet, og det er derfor swatting først og fremst assosieres med dette miljøet. Samtidig har det også vært tilfeller der offeret har hatt andre former for livesendinger.
I gamermiljøet er det gjerne andre gamere eller noen som kjenner til gamermiljøet, som swatter andre gamere. Andre ofre utsettes som regel for dette av noen som følger dem, noen som er i en eller annen konflikt med ofret, eller noen som har ment det som en spøk.
Hvorfor utsettes noen for swatting, og hvilke konsekvenser kan det få?
I sakene som har vært omtalt i mediene de siste årene, både fra USA og Norge, oppgis flere ulike grunner til å swatte andre. Det er alt fra uenighet om veddemål, strategier i spill eller hevn, til et ønske om å gjøre livesendingen mer underholdende, eller helt enkelt tulle med noen.
Selv om dette kanskje kan virke som en uskyldig spøk, er det ikke det. Den alvorlige trusselen eller hendelsen som meldes inn, har ikke skjedd, og derfor tas slike saker svært alvorlig. Ofte er metoden som brukes, som spoofing, ulovlig i seg selv. I tillegg vil slike saker kunne ha mange ofre. De som mottar en melding med en bombetrussel, blir skremt eller kjenner seg truet av dette, og blir derfor sint på den som ser ut til å være avsender.
Den som swattes, opplever også dette som en stor belastning. Vedkommende får telefonoppringninger og meldinger fra sinte personer. Numre som misbrukes på denne måten, vil som regel rapporteres som useriøse avsendere eller svindel hos 1881, gule sider og andre databaser.
