Straffbart på internett

Digital dømmekraft handler om å ta kloke valg når du bruker ulike digitale verktøy og er på internett. Akkurat som i resten av samfunnet er det flere ting som er ulovlig på internett. Her får du er oversikt over hva som er straffbart på internett.

håndjern og dommer-klubbe ligger på et tastatur for å vise hva som er straffbart på internett

Deling av bilder, film eller lydopptak uten samtykke

1. juli 2021 kom det en ny straffelov omhandlende deling av bilder, film eller lydopptak uten samtykke: Straffelovens § 267a. Deling av krenkende bilder mv. Straffelovens § 267b. Grov deling av krenkende bilder mv.

Krenkelser mot privatlivets fred

Å spre opplysninger om andre er straffbart. Krenkelse av en annen persons privatliv kan ifølge straffeloven § 267 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Krenkelse av privatlivets fred omhandler bilder, film eller lydopptak av personlige eller huslige forhold. Å dele private opplysninger om en annen person er en krenkelse av privatlivets fred. Samtidig regnes også deling av en annen persons holdninger eller meninger som en krenkelse. Derfor er det viktig å være varsom når man deler innhold på internett.

Dersom man skal dele bilder, film eller lydopptak av en annen person må samtykke hentes inn før innholdet publiseres. Uten samtykke er slik deling straffbart.

Straffeloven § 267 spesifiserer også deling av krenkende bilder og grov deling av krenkende bilder. Dersom overtredelsen er grov kan man straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Et eksempel på en grov overtredelse innebærer et bilde eller en film av en person i beruset tilstand, eller som viser nakenhet.

Lovgivning:

Trusler

Å true noen i form av ord eller handling er straffbart. Trusler kan ifølge straffeloven § 263 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. En trussel fremkommer ved at en person forsøker å tvinge noen til noe, og en forutsetning er at det fremkaller en alvorlig frykt. Dersom trusselen er grov kan man straffes med fengsel inntil 3 år. En trussel anses som grov når den er rettet mot en forsvarsløs person og motivert av informasjon av eksempelvis hudfarge, religion eller kjønnsidentitet. Det er viktig å være oppmerksom på at en trussel fra flere i et fellesskap også kan anses som en grov trussel ifølge straffeloven § 264. Det skal ikke mye til før et innlegg eller en kommentar regnes som offentlig i det digitale rom. En lukket Facebook-gruppe på 20-30 personer eller mer anses også som et offentlig sted, selv om gruppen er privat.

Lovgivning:

Hatefulle ytringer

Å fremsette offentlig diskriminerende eller hatefulle ytringer er straffbart. Dette innebærer å true eller forhåne noen på grunn av rase, hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller identitet. Hatefulle ytringer som publiserer offentlig, eksempelvis via innlegg publisert på sosiale medier, kan ifølge straffeloven § 285 straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Dersom ytringene ikke blir publisert offentlig kan vedkommende straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Lovgivning:

Seksuelle overgrep mot barn

Besittelse og spredning av bilder, film eller lydopptak som fremstiller seksuelle overgrep mot barn, eller som seksualiserer barn, er straffbart. Med barn menes personer som er eller fremstår som under 18 år. Det er hverken lov å ta, ha eller dele bilder, film eller lydopptak som seksualiserer barn. Lenker eller informasjon om hvor en kan finne slikt innhold gjelder også denne bestemmelsen.

Lovgivning:

Barnelokking («grooming»)

Det er straffbart å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet, såkalt barnelokking eller “grooming”. Bestemmelsen er særlig begrunnet i den økte risikoen for overgrep som møteplasser og chatte-kanaler på internett har medført. Ifølge straffeloven § 306 kan dette straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Lovgivning:

Identitetskrenkelse/Identiteststyveri

Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet for å oppnå uberettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan eksempelvis gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. Ifølge straffeloven § 202 kan identitetskrenkelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Lovgivning:

Hacking

Å uberettiget skaffe seg adgang til data eller informasjon som er lagret eller som overføres via elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler er straffbart. Ifølge straffeloven § 201 kan slike handlinger straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Hacking faller inn under denne straffebestemmelsen. Dersom hackingen er utført for å skaffe noen en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen har voldt skade ved å anskaffe seg eller bruke opplysningene vedkommende har fått, heves strafferammen til fengsel inntil 2 år.

Lovgivning:

Dokumentforfalskning og bruk av falskt dokument

Å forfalske en signatur for å skaffe tilgang på eksempelvis Facebook eller annet, er straffbart. Det er også straffbart å sende eller levere inn dokumenter som fremstår som ekte eller uforfalsket. Slike handlinger kan ifølge straffeloven § 361 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Dersom handlingen ikke har skapt skade eller uleilighet for noen, og ikke blir ansett som planlagt, kan vedkommende straffes med bot ifølge straffeloven § 362.

Lovgivning:

Hensynsløs atferd

Å opptre skremmende, eller på noen måte utføre en plagsom opptreden overfor andre, er straffbart. Denne bestemmelsen gjelder krenkelse av psykisk fred. Det innebærer å henge ut personer i det digitale rom. Slike handlinger kan ifølge straffeloven § 266 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Konteksten er spesielt viktig når det gjelder denne bestemmelsen, og fornærmede må være klar over atferden. Det er viktig å tenke over hva som vil skje dersom noe blir publisert. Personforfølgelse, eller stalking, på nett faller også under denne bestemmelsen.

Lovgivning: