Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har hevet det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT og bedt norske virksomheter umiddelbart gjennomføre sikkerhetstiltak. Den alvorlige situasjonen rammer også privatpersoner – om det gjelder svindel, påvirkning eller at tjenester du bruker hver dag slutter å virke.
NSM har det siste halve året sett en tredobling av vellykkede dataangrep mot norske virksomheter. For første gang går NSM offentlig ut med denne risikovurderingen.
Den raske utviklingen innen kunstig intelligens er en del av bakgrunnen. KI kan nå finne sikkerhetshull raskere enn mennesker og gjøre det mulig å gjennomføre angrep hyppigere og i større omfang.
– Det betyr at risikoen øker, og tempoet for å utføre sikkerhetstiltak må opp, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl i pressemeldingen.
Krigen i Ukraina og rivaliseringen mellom stormaktene har endret den globale sikkerhetssituasjonen. I NSMs årlige risikorapport, Risiko 2026, peker NSM på at Norges rolle som forsvarsleverandør til Ukraina øker risikoen for cyberoperasjoner. De har tidligere også advart om at konflikten i Midtøsten kan ramme Norge gjennom angrep mot utenlandske leverandører av digitale tjenester.
Kan rammes både privat og på jobb
For deg som privatperson kan konsekvensen være at du ikke får brukt en tjeneste, at personopplysningene dine kommer på avveie, eller at du blir svindlet eller utpresset. På arbeidsplassen kan en falsk e-post være første steg inn i systemene. Privat kan en tilsvarende henvendelse gi svindlerne tilgang til nettbanken eller kontoen din i sosiale medier.
– Vi må forstå at dette også kan ramme hver enkelt av oss. På jobb kan noen forsøke å få deg til å åpne et vedlegg eller gi fra deg passordet ditt. Privat kan de utgi seg for å være banken eller noen i familien. Vi må undersøke slike henvendelser før vi handler, særlig når noen presser oss til å gjøre noe raskt. For at Norge som samfunn skal bli tryggere på nett, må også hver og en av oss gjøre vårt for å være trygge, sier Eivind Reiner-Holm, daglig leder i NorSIS i NSM.
Ta vare på kontoene dine
Får noen kontroll over kontoen din i sosiale medier, kan de også kontakte venner og familie i ditt navn. Da kommer svindelforsøket fra en person mottakeren stoler på. Kontoen kan dessuten brukes til å spre falsk informasjon. Sikkert.no beskriver hvordan kaprede kontoer misbrukes.
Opplysninger stjålet fra en virksomhet kan dessuten brukes til å svindle enkeltpersoner. Detaljer om deg kan gjøre en henvendelse overbevisende. Bruker du samme passord flere steder, kan et passord fra én lekkasje også prøves mot andre kontoer.
På sikkert.no finner du råd om hvordan du sikrer kontoene dine, og hva du gjør hvis mobilnettet eller internett faller ut.
Forsøker å påvirke deg
Trusselen handler også om hva vi leser og deler. PST forventer flere russiske og kinesiske påvirkningsoperasjoner i 2026, og beskriver hvordan falske kontoer, videoer og influensere brukes til å spre propaganda og desinformasjon.
– Noen ønsker å påvirke hva vi mener, skape splittelse eller svekke tilliten til myndighetene. Da må vi passe på at vi ikke selv hjelper dem ved å dele innhold vi ikke har undersøkt. Blir du sint eller redd av noe du ser, ta deg tid til å sjekke hvem som står bak og om opplysningene blir bekreftet av andre troverdige kilder – som myndighetene eller redaktørstyrte medier, sier Reiner-Holm.
Økokrim: Markant økning i nettbedragerier år for år
Økokrim beskriver en økning i nettbedragerier. I sin trusselvurdering for 2026 skriver de at forsøkene på nettbankbedrageri øker markant år for år, samtidig som metodene blir mer sofistikerte.
I NorSIS sikkerhetskulturundersøkelse for 2026 oppgir 11 prosent av voksne nordmenn at de har blitt svindlet for penger på nett de siste to årene. Det tilsvarer nærmere 500 000 mennesker.
– Øvelse gjør mester
– Med stadig mer bruk av kunstig intelligens er ikke lenger kunnskap alene nok til å avsløre når noen forsøker å lure oss. Vi må rett og slett øve og lære for fremover å kunne skille ekte fra falsk. Det kommer ikke av seg selv, men det kommer gjerne når vi har blitt eksponert for nye digitale utfordringer mange nok ganger. Øvelse gjør mester – også på dette området, sier Reiner-Holm.