Nærmere 500 000 nordmenn har blitt svindlet for penger på nett de siste to årene. Rundt 100 000 har fått sin BankID misbrukt. Samtidig er over halvparten usikre eller mener de i liten grad at de kan kjenne igjen tekst, bilder, video og lyd som er helt eller delvis laget ved hjelp av KI.
Det viser NorSIS i NSM-rapporten Digital sikkerhetskultur 2026. Dette er den tiende årlige kartleggingen av nordmenns kunnskap, holdninger og atferd på nett.
– Vi har vært vant til å se etter dårlig norsk, rare bilder og andre tegn på at noe ikke stemmer. Med KI blir språket bedre, bildene mer troverdige og stemmer kan etterlignes. Det er ikke nødvendigvis svindelen som er ny. Det nye er hvor personlig og troverdig den kan gjøres, sier Eivind Reiner-Holm, ansvarlig for rapporten i NorSIS i NSM.
Digital kriminalitet er blitt hverdagskriminalitet
11 prosent av voksne nordmenn oppgir at de har blitt svindlet for penger på nett de siste to årene. Vanligst er netthandel. Nærmere 300 000 har betalt for varer eller tjenester de aldri mottok. Rundt 100 000 har fått sin BankID misbrukt.
Slettmeg.no fikk i første halvår 2026 også 119 prosent flere henvendelser om seksuell utpressing enn året før. Ofrene trues blant annet med at intime bilder eller videoer skal deles, og presses for penger eller mer innhold.
– Digital kriminalitet er blitt hverdagskriminalitet. Den kommer som en melding fra banken, et gebyrvarsel, en pakke som venter eller en henvendelse fra noen vi tror vi kjenner. Forsøkene blir flere og vanskeligere å gjennomskue med KI. Da er det ikke så rart at mange kan kjenne på en viss maktesløshet, sier Reiner-Holm.
– Må trene opp mammut-hjernen vår for å gjennomskue KI
7 av 10 tror ikke, eller er usikre på om de kan kjenne igjen KI-generert tekst og lyd. For bilder og video er andelen henholdsvis 55 prosent og 51 prosent. Yngre har gjennomgående større tro på egne ferdigheter enn eldre.
Ifølge hjernespesialist Marte Roa Syvertsen er KI bare det siste eksempelet på at teknologien utvikler seg langt raskere enn hjernen vår.
– Vi er ikke biologisk rustet for å håndtere det samfunnet vi lever i nå. Hjernen vår er tilpasset mammutjakt-verden, samtidig som vi har utviklet et samfunn som er langt mer komplisert. Siste skudd på stammen er kunstig intelligens, sier Syvertsen.
På nett har hjernen langt færre holdepunkter når den skal vurdere om noe stemmer. I fysiske møter bruker vi blant annet blikk, tonefall, ansiktsuttrykk og andre små signaler. KI gjør denne vurderingen enda vanskeligere når dårlig språk, rare bilder og andre gamle faresignaler forsvinner. Da må hjernen, ifølge henne, læres opp – omtrent som når vi lærer oss å kjøre bil.
– Hvis vi aktiverer bestemte nettverk i hjernen, blir de automatiske og mer effektive. Gjennom bruk av KI kan vi lage nye baner i hjernens mønster og atferdsmønster. Når vi bruker dem mye nok, blir de en del av det ubevisste, og vi blir bedre i stand til å skille det som er ekte fra det som er falskt, sier hjernespesialisten.
Vi vet mer – men handler ikke alltid deretter
Det er også et av de tydeligste funnene i rapporten: Vi vet mye om risikoen, men handler ikke alltid deretter.
• 89 prosent mener det er risikabelt å dele BankID. Likevel har 26 prosent brukt andres.
• 55 prosent mener det er risikabelt å ikke bruke totrinnspålogging, men 41 prosent bruker det ikke der det er mulig.
• 26 prosent sier at de tar sjanser på nett som de vet er risikable.
– Vi vet mye om digital sikkerhet. Problemet oppstår når kunnskapen skal brukes i en situasjon der det haster, noe frister eller en henvendelse virker troverdig. Vi trenger ikke bare informasjon, men må øve på å ta de riktige valgene – slik at det til slutt blir en vane, sier Eivind Reiner-Holm, ansvarlig for rapporten i NorSIS i NSM.