De fleste virksomheter bruker mye tid på å styre tilganger i systemene, og lite tid på beslutningen som utløser dem. En nyansatt får tilgang til systemer, kunder, økonomi og kolleger fra dag én, ofte uten at noen har verifisert at personen er den han eller hun sier at han eller hun er. Det er ikke fordi noen er uforsiktige, men fordi rekruttering og sikkerhet gjerne eies av to forskjellige deler av organisasjonen som sjelden snakker sammen.
Foredraget går gjennom hva som faktisk ligger i en bakgrunnssjekk. Identitet, som er noe annet enn et bilde av et pass. Utdanning og arbeidserfaring, som bekreftes hos kilden og ikke i dokumentet kandidaten sender. Økonomiske forhold, som er relevante for noen roller og irrelevant for andre. Poenget er å skille mellom hva som gir reell risikoreduksjon og hva som bare gir en følelse av kontroll.
Vi tar også for oss de små valgene i prosessen som avgjør utfallet. Å google en kandidat i stedet for å kontrollere fakta. Å sjekke alle likt i stedet for å tilpasse nivået til rollen. Å hoppe over kontrollen fordi kandidaten skal starte på mandag. Hver av dem virker ubetydelig alene, og til sammen avgjør de hvem som får tilgangene.
Til slutt ser vi på rammene. Hva en arbeidsgiver har lov til å innhente, hva som krever hjemmel, hva som ikke kan etterspørres i det hele tatt. Deltakerne får et enkelt rammeverk for å avgjøre hvilket kontrollnivå en gitt stilling bør ha, og hvem i organisasjonen som skal eie beslutningen.